Hvis faren min hadde levd, hadde han hatt 100-års bursdag i dag, 29. juni 2020. Men så gammel ble han ikke, han døde for 10 år siden, etter et langt og rikt liv. Håreik vokste opp på Bråtan i Drøbak, og som voksen holdt han på med mye forskjellig. Han var medhjelper på en pesldyrfarm, deretter jobbet han på Elle Keramikk, så ble han bygningsarbeider hos Brødrene Ellefsen, for til slutt å ernære seg som selvstendig keramiker. Den siste delen av livet nådde han til og med å bli olivenbonde i Hellas.
Han var ektemann for Ilse, og en god far for min søster Liv, og meg. Nærværende og interessert i hva vi holdt på med, og ivrig for å videregi egne erfaringer. Jeg er sikker på at min interesse for å dyrke grønsaker og ferdes i naturen, er noe jeg har fått med meg fra ham.
Og så var han full af fortellinger. Noen startet som godnatthistorier som han fortalte oss på sengekanten. En av historiene var Øyatrollet, som han senere skrev ned og utga på eget forlag. Noen historier var mer for voksne, og enkelte noveller ble antatt i to av Aschehougs novellesamlinger.
Men det meste ble liggende i skuffen, og nå ligger det hos meg. En av historiene er en kamuflert selvbiografi. Den handler om lille Eirik, som vokser opp i en småby ved fjorden sør for Oslo, og vi følger Eirik fra han er ca 4 år til konfirmasjonsalderen. Jeg har lenge tenkt at denne fortellingen kunne ha interesse utenfor familien, kanskje særlig for Drøbaksfolk.
Så i anledning av Håreiks hunddreårsdag, legger jeg ut første kapittel av Lille Eirik. Jeg har brukt en teknikk hvor jeg fotograferer de gamle maskinskrevne sidene med telefonen, og konverterer dem til et Word-dokument. Jeg har bare rettet de mest åpenlyse slåfeilene, resten står som Håreik har skrevet det. Klikk på lenken under, så får du en liten historie fra Drøbak på 1920-tallet.
Kom gjerne med tilbakemeldinger. Er det interesse for det, kan jeg legge ut de siste 13 kapitlene også.
PS. 29.07.2020: Etter mange positive tilbakemeldinger har jeg fått konvertert hele Håreiks fortelling om lille Eirik. Klikk på lenken, så kan du lese alle 14 kapitler.
Idun Storrud 
Finn Bech juni 29, 2020
Kære Idun. En sød og hyggelig ‘hjemstavnsberetning’. Vi havde jo den glæde at fejre Nytår med Ilse og Håreik 05/06 hos Anne og Hans i Milea. Det var rigtig hyggeligt med en masse snak, – mest om kunst og kunstnere (og menuen stod på ovnstegt gedekid, som var en slags indflytningsgave fra borgerne, såvidt vi husker). Kh til dig og Dimitris. Lis og Finn
LikeLiked by 1 person
Jon Woxvold juni 30, 2020
Veldig bra og interssant. Vi må få mer etterhvert. Jon
LikeLiked by 1 person
idunstorrud juni 30, 2020
Takk, Jon! Jeg har fått mye bra respons, både blant Drøbakvenner og andre venner, så jeg er i gang med å få overført manuskriptet til et word-dokument. Det tar litt tid, men jeg synes det er verdt det, når så mange kan ha glede av å lese det 🙂
LikeLiked by 1 person
idunstorrud juli 29, 2020
Hei igjen, Hvis du klikker inn på inlegget igjen, så ligger hele historien der. Det er jo litt familiehistorie også, selv om Håreik sikkert har smurt tykt på her og der.
LikeLike
Anne Birgitte Gamdrup juli 12, 2020
Kære Idun .
Også jeg har nydt Håreiks fine beretning fra svundne tider.
Vi har jo stadig vores mor på 95 år. Det er de tidlige tider der huskes.
Tænk… hvad vi har i vente, Når vi nogen gange selv ikke synes ,at kunne huske noget som helst !!
Hils Dimitris !
Kh Anne
PS. Jeg vil glæde mig til det næste kapitel !
LikeLiked by 1 person
idunstorrud juli 29, 2020
Hej Anne, så er resten af historien klar, du kan bare klikke ind på blogindlæget igen, så er linket forneden opdateret med alle kapitler 🙂
LikeLike
Morten Larsen juni 8, 2022
Hei Idun! Tror det var tidlig 80-tall jeg og min kone handlet jente-skulpturer av Håreik på en messe på utsiden av skolen på torget i Drøbak. Jeg har flyttet flere ganger siden det og bor nå i Son, men skulpturene har overlevd og har nå blitt montert. Vekker gode minner og holder en flott kvalitet! En jente sitter i en enkel huske i tre, den andre montert på vegg med en liten fiskestang.
LikeLiked by 1 person
idunstorrud juni 8, 2022
Så hyggelig at dere har disse skulpturene ennå 🙂
LikeLike