Mens jeg jobbet på Seminariet for Formgivning hadde vi utvekslingsprogrammer med andre skoler og universiteter som hadde fakulteter for kunstpedagogik. Slik ble jeg kjent med Lucie Tartarová. Hun underviser på Karls Universitet i Prag, og jobber som kunstner innenfor bl. a. skulptur, tekstil og grafikk. www.lucietatarova.com. Hun kom og besøkte meg i Hellas, og vi snakket om at det kunne være morsomt å utstille sammen. Jeg hadde fått tilbud om å utstille i galleri Mesogio, i kystbyen Stoupa, så vi arrangerte å ha en fellesutstilling der. Vi har begge en stor interesse for insekter og annet kryp, og det ble fellesnevner for vår utstilling med tekstil og keramikk.

Foruten krukker og fat lagde jeg også en serie med krukker med lokk med insektmotiver. Dette var kanskje begynnelsen på mine keramiske bilder, som jeg gikk i gang med et par år seinere.

Jeg hadde lært en del gresk før jeg flyttet til Hellas, men det var ikke nok til å kunne kommunisere ordentlig, Jeg begynte å ta privattimer i gresk. Læreren, Dimitris Raftelis, er billedhugger foruten lærer i tysk og gresk. Vi ble venner, etterhvert også kjærester, og våren 2008 flyttet vi sammen. Han var med i en kunstnergruppe som holdt utstilling i byen Kardamyli hver sommer, og nå ble jeg også med i gruppa.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På utstillingen i Kardamyli hadde jeg laget krukker og fat med dekorasjoner som ikke var gjentagelsesmønstre. Dette var noe jeg hadde begynt på allerede mens jeg bodde i Danmark, men ikke hadde fått utforsket mye etter det.

Alt i alt gikk det ganske bra med mitt lille verksted, selv om det bare var om sommeren jeg hadde noe slag av betydning. Men så kom det et rekommandert brev som endret alt for meg og mange andre små virksomheter i Hellas. Inntil da hadde små virksomheter i landdistriktene fått ha sykeforsikring og pensjonskasse i bøndenes sykeforsikring, Det kostet ca. 6000 kr om året, I det rekommanderte brevet stod det at nå var det slutt på dette. Alle selvstendige næringsdrivende skulle betale til de selvstendige næringsdrivendes syke- og pensjonskasse. Her var minstebeløpet ca 2000 kr om måneden, altså 24 000 om året. Dette ville være helt umulig for meg, så i 2009 innså jeg at jeg ikke kunne å fortsette å ha keramikkverksted i Hellas. Jeg klarte å få en forlengelse i tre år i den billige bonde-forsikringen, men på betingelse av at jeg utelukkende solgte direkte fra verkstedet. Krisen hadde ramt Hellas, og det var bare å prøve å finne ut hvor veien videre skulle gå. I første omgang valgte jeg å orientere meg mot Danmark igjen, og fikk avtale med Galleri Mortensen & Markman om utstilling der i 2010. Anna Mortensen hadde funnet frem til at mine ting ville passe sammen med bildene til maleren Alexander Kosmala. Det var fint å ha noe å jobbe fram til, og jeg satte i gang med å lage store og små krukker og fat. Hvis du klikker på lenken under, kan du lese litt om tanker og teknikker i forbindelse med arbeidene mine.

Om værkerne jeg udstiller

Jeg var veldig fornøyd med denne utstillingen, og nå var ikke beslutningen om å flytte tilbake fra Hellas langt unna. Det ble dog ikke tilbake til Danmark, men tilbake til Norge. Mer om det i neste avsnitt. Innen jeg kom så langt, ble jeg kontaktet av kurator Jenny Tsoumpri, som  spurte om jeg ville utstille i et nyåpnet galleri i Athen. Det kunne jeg jo ikke si nei til. Høsten 2011 hadde jeg derfor en stor separatutstilling i Galleri Chiliart i Athen.  chiliart.gr

På denne utstillingen valgte jeg å vise alle sidene av mitt keramiske virke. Dvs, både bruksting og unika, og som noe nytt på denne utstilingen: keramiske bilder. Jeg hadde vært på tur med Hurtigruten denne våren, og det inspirerte meg til en serie bilder med motiver fra Norskekysten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var fint å få gjort status over årene med verksted i Hellas. Jeg la ned officielt i 2012. Samme år åpnet jeg i Norge, men beholdt verkstedet i Hellas så jeg stadig kan jobbe der når jeg oppholder meg i Hellas.