I 2005 pakket jeg alt hva jeg eide og flyttet til Hellas. Beslutningen hadde vært lenge underveis. Det startet i 2001, da min sønn Erik var flyttet hjemmefra, og datteren Helle My var på efterskole (ungdoms-folkehøyskole). Jeg hadde ikke fått slått rot i Nykøbing Falster, og å bo der alene uten barna, satte tanker i gang om skifte kurs, før jeg ble for gammel. Jeg ville gjerne ha mere tid til å jobbe med min egen keramikk, og jeg trengte generelt til luftforandring.
Foreldrene mine hadde i mange år hatt et lite hus i Hellas, i den lille landsbyen Milea på Peloponnes. Siden 1985 hadde de tilbrakt vinterhalvåret der, og sommeren i Drøbak. Moren min var aktiv som maler, og faren min brukte tiden på å få orden på en forsømt olivenlund som han hadde anskaffet seg. Jeg hadde vært der på ferie mange ganger, og likte meg godt der.
I 2001 tok jeg permisjon i en måned fra jobben som seminarielektor, og dro til Milea for å være med på olivenhøsten for første gang. Plutselig følte jeg at her var det en åpning: Jeg kunne selge huset mitt i Danmark, og kjøpe et gammelt hus i Milea og åpne keramikkverksted der.

I sommeren 2002 hadde jeg funnet det rette huset, et ganske slitt steinhus fra 1888. Det trengte en gjennomgående renovering, men beliggenheten var fin, rett ut til et lite torv i den nederste delen av Milea, som kalles Kato Chora (betyr nedrebyen).
Året etter at jeg hadde kjøpt huset, ble det besluttet at formingslærerskolen hvor jeg jobbet skulle stenge. Det gjorde beslutningen om å flytte veldig lett å holde fast i. Jeg gikk i gang med å lære gresk, og i alle ferier var jeg i Hellas og satte i gang nye prosjekter for å få huset i orden.
I mai 2005 fylte jeg 50 år, og 1. juli flyttet jeg. Flyttelasset var sendt i forveien. Jeg hadde skilt meg av med omtrent halvdelen av alt jeg eide. Resten ble pakket omhyggelig, og sendt avgårde med en stor lastbil.  Jeg hadde ovn, to dreieskiver og alt håndverktøy til verkstedet, jeg hadde møbler og kjøkkenutstyr, PC, bøker, ja, alt som skulle til for å klare meg og trives.
Jeg satte i gang med å jobbe på verkstedet så fort jeg kunne. Fikk formalitetene i orden, og satset på å få noe salg allerede den første sommeren.

Verkstedet november 2005

Mange har spurt om stilen min endret seg da jeg flyttet til Hellas. Det gjorde den ikke. Jeg fortsatte hvor jeg hadde sluppet i Danmark. Jeg lagde boller fat og krukker med sort/hvite dekorasjoner, og jeg lagde små bruksserier med ensfargede glasurer. Jeg printet brosjyrer og plakater som jeg hengte opp i tavernaer og i turistkontorer nede ved kysten.

Plakat til min første sesong i Hellas

Det var mye å gjøre, men jeg hadde også tid til å eksperimentere litt. De glasurene jeg brukte, var noen jeg hadde utviklet da jeg begynte å lage steingods på 80-tallet. Nå fikk jeg lyst til å prøve å lage noen mere naturlige glasurer, ut fra materialer jeg hadde for hånden. Jeg begynte å eksperimentere med aske fra vedovnen kombinert med lokal blåleire som jeg gravde opp i åsen rett bak huset.
Her er et udsnitt av forsøksrekken.

Forsøk med askeglasurer, 2006

Og her er den som kom best ut, og som jeg har brukt en del på former som ikke egner seg til mine vanlige svart-hvite dekorasjoner.

Skål. stentøy med askeglasur, 2007, diameter 22 cm.

Jeg fikk lyst til å lage en suvenir, av en type som jeg selv ville kunne finne på å kjøpe hvis jeg var på ferie et sted. En liten ting som ikke fyller så mye i kufferten, noe med en bruksfunksjon, som minner om stedet den er kjøpt uten å påpeke det direkte.  På den tiden eide jeg sammen med noen venner et esel, som gikk og gresset i olivenlunden til faren min. Jeg elsker esler, og hadde brukt en del tid på å tegne Sokratis, som eselet het. Nå var det tid for å modellere det. Jeg lagde en enkel gipsform så jeg kunne lage flere, og jeg monterte dem på en kork, som passer til en standard vinflaske. Slik ble mine esel-korker til.

Eselkork, porselen og kork, 2006, 8 cm høj uten kork.

Den originale Sokratis, 2006.