Håreik

Hvis faren min hadde levd, hadde han hatt 100-års bursdag i dag, 29. juni 2020. Men så gammel ble han ikke, han døde for 10 år siden, etter et langt og rikt liv. Håreik vokste opp på Bråtan i Drøbak, og som voksen holdt han på med mye forskjellig. Han var medhjelper på en pesldyrfarm, deretter jobbet han på Elle Keramikk, så ble han bygningsarbeider hos Brødrene Ellefsen, for til slutt å ernære seg som selvstendig keramiker. Den siste delen av livet nådde han til og med å bli olivenbonde i Hellas.

Han var ektemann for Ilse, og en god far for min søster Liv, og meg. Nærværende og interessert i hva vi holdt på med, og ivrig for å videregi egne erfaringer. Jeg er sikker på at min interesse for å dyrke grønsaker og ferdes i naturen, er noe jeg har fått med meg fra ham.

Og så var han full af fortellinger. Noen startet som godnatthistorier som han fortalte oss på sengekanten. En av historiene var Øyatrollet, som han senere skrev ned og utga på eget forlag. Noen historier var mer for voksne, og enkelte noveller ble antatt i to av Aschehougs novellesamlinger.

Men det meste ble liggende i skuffen, og nå ligger det hos meg. En av historiene er en kamuflert selvbiografi. Den handler om lille Eirik, som vokser opp i en småby ved fjorden sør for Oslo, og vi følger Eirik fra han er ca 4 år til konfirmasjonsalderen. Jeg har lenge tenkt at denne fortellingen kunne ha interesse utenfor familien, kanskje særlig for Drøbaksfolk.

Så i anledning av Håreiks hunddreårsdag, legger jeg ut første kapittel av Lille Eirik. Jeg har brukt en teknikk hvor jeg fotograferer de gamle maskinskrevne sidene med telefonen, og konverterer dem til et Word-dokument. Jeg har bare rettet de mest åpenlyse slåfeilene, resten står som Håreik har skrevet det. Klikk på lenken under, så får du en liten historie fra Drøbak på 1920-tallet.

Kom gjerne med tilbakemeldinger. Er det interesse for det, kan jeg legge ut de siste 13 kapitlene også.

PS. 29.07.2020: Etter mange positive tilbakemeldinger har jeg fått konvertert hele Håreiks fortelling om lille Eirik. Klikk på lenken, så kan du lese alle 14 kapitler.

Comments 6

  1. Finn Bech juni 29, 2020

    Kære Idun. En sød og hyggelig ‘hjemstavnsberetning’. Vi havde jo den glæde at fejre Nytår med Ilse og Håreik 05/06 hos Anne og Hans i Milea. Det var rigtig hyggeligt med en masse snak, – mest om kunst og kunstnere (og menuen stod på ovnstegt gedekid, som var en slags indflytningsgave fra borgerne, såvidt vi husker). Kh til dig og Dimitris. Lis og Finn

    Liked by 1 person

    • idunstorrud juni 30, 2020

      Takk, Jon! Jeg har fått mye bra respons, både blant Drøbakvenner og andre venner, så jeg er i gang med å få overført manuskriptet til et word-dokument. Det tar litt tid, men jeg synes det er verdt det, når så mange kan ha glede av å lese det 🙂

      Liked by 1 person

      • idunstorrud juli 29, 2020

        Hei igjen, Hvis du klikker inn på inlegget igjen, så ligger hele historien der. Det er jo litt familiehistorie også, selv om Håreik sikkert har smurt tykt på her og der.

        Like

  2. Anne Birgitte Gamdrup juli 12, 2020

    Kære Idun .
    Også jeg har nydt Håreiks fine beretning fra svundne tider.
    Vi har jo stadig vores mor på 95 år. Det er de tidlige tider der huskes.
    Tænk… hvad vi har i vente, Når vi nogen gange selv ikke synes ,at kunne huske noget som helst !!
    Hils Dimitris !
    Kh Anne
    PS. Jeg vil glæde mig til det næste kapitel !

    Liked by 1 person

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out /  Skift )

Google photo

Du kommenterer med din Google konto. Log Out /  Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out /  Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out /  Skift )

Connecting to %s