I begynnelsen av mai 2015, fikk jeg en e-mail fra Kunstforeningen i Drøbak som holder 60-års jubileumsutstilling i år, og i den anledning vil vise keramikk fra Drøbak gjennom årene. Dette er spennende, og berører i høy grad min egen historie som keramiker. Selv blir jeg representert sammen med keramikere som er aktive i Drøbak nå. Begge mine foreldre og en onkel og tante blir representert på den delen av utstillingen, hvor tidligere keramikk vises. Her kommer det nok også til å bli vist en hel del Elle-keramikk. Elle keramikkfabrikk hvor det hele begynte, også min egen personlige historie, ettersom mine foreldre møtte hverandre der i 1949.
Min far (Håreik Storrud, 1920-2010) likte å skrive, og i etterlatte papirer har jeg funnet en bunke det stod «Elleminner» på. Han skriver bl. a. følgende:
” Om bygningene som Elle Keramikk leide av A/S Torkilstranna vet jeg lite. Bare at det ble kalt oljemølla da jeg som smågutt av og til gjorde streiftog ut dit. …
…Jeg er ikke sikker på hvor mange aksjonærer det var i A/S Elle Keramikk, men det er helt klart hvorfor det ble startet. Alle aksjonærene hadde glassmagasiner i Oslo, og de hadde vanskelig for å skaffe varer til hyllene i en krigstid…
…Første sjef på Elle keramikk var Tor Samuelsen. En liten, altfor snill mann som tidligere hadde ledet mange mindre keramikkverksteder i Øst Norge. Egentlig var han fra Stavanger, og der hadde han snuppa med seg unge Nils Skjæveland. Også han en meget vennligsinnet og dyktig keramiker. Han lagde faktisk gipsmodeller til alle kopper, skåler, tallerkener, fat og boller som det så senere kunne støpes hundrevis av. Jeg kan trygt si at uten Skjæveland hadde det ikke blitt noe Elle keramikk. Nils Skjæveland ble også fabrikkens første formann. Men det må sies at han egnet seg lite for jobben. Han var alt for snill.»
Om min far var bedre egnet kan jeg ikke uttale meg om, men han påtok seg i alle fall jobben som arbeidsformann på Elle 1. januar 1948. I ansettelsesbrevet fremgår det at han fikk 150 kr i lønn pr. uke, inklusiv dyrtidstillegg.
Jeg har funnet en liste over de som var ansatt da han startet.Arbeidstokken på Elle 1948
Drøbaksfolk kan sikkert kjenne igjen mange etternavn, og flere har vært ansatt både før og etter. Med 42 ansatte virker det kanskje ikke som en stor virksomhet, men med tanke på at Drøbak den gangen var en ganske liten småby med bondeland omkring, var det likevel en betydelig arbeidsplass.
Som det fremgår, startet fabrikken på grunn av en mangel på tilgang på brukskeramikk under krigen. Etter krigen kom det etter hvert import av porselen og annen keramikk, og de lokale produktene ble utkonkurrert. I 1967 opphørte Elle Keramikk. Mange som hadde vært ansatte startet opp egne små keramikkvirksomheter. Dette gjaldt bl. a. Berit Hansen, som var en del av BeBa keramikk. Senere giftet hun seg med min onkel, Bård Storrud, og de startet opp Eika keramikk.
Også mine foreldre startet eget keramikkverksted. I begynnelsen hadde min far annen jobb ved siden av, men fra 1961 fram til han fikk pensjon i 1985, levde han av keramikken. Også min mor, Ilse Storrud (født 1926) jobbet på verkstedet de første årene. Hun var utdannet keramiker fra kunsthåndverkerskolen i København, og i begynnelsen var det nok hun som hadde de fleste idéene til ny vri på produksjonen ettersom tidene endret seg. Håreik hadde utelukkende sitt kjennskap til keramikk fra Elle, hvor hele sortimentet bestod av leirgods, for det meste glasert med hvit tinnglasur, og dekorert med forskjellige pensel- og skrapedekorasjoner. Dette var også tilfelle for de første produktene fra Hi Keramikk, som mine foreldre kalte sitt verksted. Men i løpet av 60-åra fikk de gang i produksjon av steingods, med et mer tidstypisk og røft uttrykk. Ilse hadde begynt å male alt tidlig på 60-tallet, og overlot etter hvert keramikken til Håreik for å konsentrere seg om sin malerkarriere.
Selv om jeg er vokst opp i dette universet av keramikk og keramikere, føler jeg egentlig ikke at det har satt seg dypere spor i mitt eget keramiske virke. Jeg utdannet meg i Danmark og ble boende der i 30 år, og deretter har jeg bodd og hatt verksted i Hellas i noen år. Først for noen år siden,da jeg kom tilbake til Drøbak og etablerte meg i mine foreldres gamle verksted, har jeg begynt å reflektere litt over mine keramiske røtter. Det er jo sånn med røtter, at selv om de ikke synes, kan de ha avgjørende betydning. I mitt tilfelle tror jeg at det viktigste jeg har fått med meg fra mine røtter, er gleden ved å skape noe med mine egne hender. Det er denne gleden som får meg til å fortsette som keramiker, selv om det ikke alltid er veldig lukerativt, rent økonomisk.
Sist søndag var jeg nede med både mine foreldres og min egen keramikk til utstillingen i Varmbadet. Der stod det kasser med Elle-keramikk og keramikk fra de forskjellige keramikerne som har vært aktive i Drøbak opp gjennom årene. Folkene fra Kunstforeningen har påtatt seg en kjempejobb med å samle og arrangere disse tingene, og jeg gleder meg som et barn til å se utstillingen på lørdag.

—

Utstillingen varer fra 4. juli til 9. august 2015. Åpningstider tirsdag til søndag 12-16

Utstillingsåpning lørdag 4. juli kl 13